Finse – Geiterygghytta – Hallingskeid

april 9th, 2014

Et flott turfølge på 11 stk tok toget til Finse tidlig en lørdag morgen for å gå inn til Geiterygghytta. Vi tok turen via Klemsbu og toppen Sankt Pål før vi var fremme på Geiterygghytta i god tid på ettermiddagen. Værgudene var virkelig på vår side og det tok ikke lang tid før mange fikk vist fram mye av sin vinterbleke hud. På Geiterygghytta inntok vi en bedre middag før det ble spiel und spas. På hytten fikk vi også besøk av en noe forfjamset fugl. Gruppen var av det spreke slaget, så siden vi brukte langt mindre tid enn vi hadde trodd lørdag la vi turen til Hallingskeid via Vargebreen og gikk på et platå 400-500 høydemeter over den opprinnelige ruten. Lunsj ble inntatt på 1746 moh uten så mye som et vindpust og i badende sol. Herlig. Etter hvert tok vi fatt på nedstigning og det ble ett og annet fall på samtlige (?) deltakere. Hallingskeid ble nådd omtrent 1 time før avgang toget tilbake til Bergen, akkurat nok tid til å nyte siste rest av sol og helg. Vi hadde lagt ned et godt stykke dagsarbeid, men hadde hatt en flott helg på ski i fine Skarvheimen. Takk for turen!

DSC_3648

På vei ned fra toppunktet på/ved Vargebreen (1766 moh) Foto: Ingrid Lycke Austbø

P1020823

På vei opp mot Vargebreen. Foto: Emilie H. Paulsen

P1020826

Hele gjengen samlet med Vargebremassivet i bakgrunnen. Foto: Emilie H. Paulsen

IMGP3681

Lunsjpause på 1744 moh. Foto: Sara E. Sandvik

IMGP3677

Spiser høydemeter søndag formiddag. Foto: Sara E. Sandvik

 

Lunsjpause ved Klemsbu (Foto: Sesilie Bjørdal)

Lunsjpause ved Klemsbu (Foto: Sesilie Bjørdal)

 

Topptur til Vardafjellet og Bjørnafjellet 15.mars

april 8th, 2014

Denne lørdagen tok 8 toppturglade unge kvinner og menn turen forbi Oppheimsvatnet mellom Voss og Gudvangen. Vi fant tendens til pudder i østvendte fjellsider og besteg 1174 moh høye Vardafjellet. Etter å ha kjørt ned tok vi en god lunsjpause før vi fant oss en fin side nesten til topps på 1210 meter høye Bjørnafjellet. Helt mot toppen var det såpass sterk vind og avblåst at vi avstod fra toppstøt, men vi var ikke verre spreke at vi gikk den samme siden 3 ganger før vi var fornøyd for dagen. Med andre ord dekket vi ca. 1500 høydemeter i løpet av dagen, et godt dags arbeid. Tilbake i Bergen ble det afterski på store deler av gruppen. Takk for turen!

Marco og Mari på vei mot Bjørnafjellet

Marco og Mari på vei mot Bjørnafjellet

 

 

Endre og Martin på vei mot Bjørnafjellet

Endre og Martin på vei mot Bjørnafjellet

 

Fotograf: Martin Aavik

Fotograf: Martin Aavik

 

 

 

 

Fjellskitur i Vossafjella

april 7th, 2014

Ein god gjeng på ni satt kursen mot Hommedalen på Voss. Vel framme festa vi skia på sekken og traska oppover, på leit etter snø. Det tok ikkje lang tid før vi kunne spenne dei på føttene og vandre innover. Sjølv om snøen var våt og tung, og sikta dårleg, var motivasjonen på topp! Etter vel tre til fire timar med tur og eit par basketak med snøen var vi vel tilbake til hytta. Middag, hyttekos, spel, badstue og snøbading stod for tur. Neste dag var turfølge litt amputert, då to av deltakarane hadde pådratt seg nokre skader frå ekspidisjonen dagen førre. Hell i uhell, då vart ein lyskestrekk og ei vond skulder igjen og tok hyttevasken, medan vi andre satte kursen innover dalen. Uværet på laurdagen hadde gitt oss meir snø og vi kunne no gå på ski heilt frå hyttedøra. Med nysnø og vekslande sol og skodde fekk vi også i dag kjørt nokre fine svingar, helst på nokre tre og buskar og smakt på litt snø.

Takk for turen!


IMG_3546

20140323_142702 (1)

IMG_3545

IMG_3541

Finse-Krækkja-Haugastøl 1.-2. mars

mars 7th, 2014

Lørdag morgen møttes vi på togstasjonen, klare for tur. Togturen var unnagjort på litt over to timer. Det var god plass på toget, så skiene ble smurt i løpet av turen. Da vi hadde kommet frem til Finse oppdaget vi at ruta inn mot Krækkja hadde blitt kvistet. Himmelen var dekket av lette skyer og det var nesten ikke vind å spore. Sekkene ble løftet på ryggen og fjellskiene spent på bena før vi begynte på turen inn mot Krækkja.

Første del av turen gikk i flatt terreng med enkelte stigningsetapper. Da det ble tid for lunsj hadde det begynt å blåse, og snøføyken stod rundt oss. Vi forsøkte å søke ly i en snøgrop tett på en stor stein. Dette viste seg å ikke være en god idé! Snøen samlet seg nede i gropen hos oss, og bidro til at det ble en kort lunsj. Etter at vi igjen hadde gått et stykke, løyet vinden, og vi fikk et lite gløtt av sol. Omtrent halvveis på turen tok kvistene slutt, og vi fikk derfor mulighet til å praktisere litt kart og kompass. Etter hvert dukket kvistene opp igjen og viste oss veien til hytta. Turen fra Finse hadde tatt oss omtrent syv timer.

De fleste var godt slitne og sultne da vi ankom hytta. Vi ble innlosjert på rom inne i hovedhytta fordi sovesalene lå begravd under snø. Middagen vår ble utsatt fordi gruppen som spiste før oss hadde spist opp all maten. Mens kokken begynte å lage maten vår på nytt ble vi sittende i peisestua med kortspill og prat. Middagen bestod av kyllingkarbonader med tilbehør. Sausen ble sendt rundt i en egen serveringsskål. Vi ba om påfyll mer enn en gang, for sausen var god. Etter middag ble det kaffe og kaker, kos og spill i peisestua.

Søndag morgen hadde vinden tatt seg opp igjen, så vi bestemte oss for å komme oss avgårde kort tid etter frokost. Dagens etappe gikk til Haugastøl, en tur på 13 km. Det blåste bra, så pausene underveis ble korte. Vi hadde hørt at den siste delen av turen skulle være utforbakke, så vi ventet spent på når vi skulle begynne nedfarten. Når det først begynte å gå nedover, gikk det nedover hele veien til Haugastøl. Det var gode forhold med lett pudder. Vel nede var det en kort flat etappe delvis på bilvei frem til togstasjonen. Vi satte fra oss skiene på utsiden av togstasjonen og satte oss inne for å vente på toget. Anledningen ble benyttet til å spise rest av niste og snop.

OL-tur & Finse-Hallingskeid 14-16 februar

mars 7th, 2014

OL-tur 14-16 februar

Tekst: Johannes Dugstad

Denne helgen tok en BSI-gjeng på 10 stykker toget opp til Ustaoset fredag kveld. 3 utvekslingsstudenter fra Tyskland, en utvekslingsstudent fra Nederland og resten fra Norge bidro alle til at dette ble en svært bra tur.
Planen for helgen var tur med fjellski eller langrennski, men også nesten like viktig var det å få med seg OL-stafettene for både kvinner og menn.
Fredag kveld spant vi på oss skiene og hodelykt og gikk de to kilometerne opp til hytta. Kvelden gikk videre med til taco og kortspillet president, noe som skulle vise seg å bli en skikkelig slager i løpet av hytteturen.
På lørdagen sto vi opp halv 9 og spiste frokost sammen. Deretter ble det en liten tur, men den kunne ikke bli for lang for klokka 11:00 begynte stafetten i langrenn for kvinner. Norges sikreste OL-gull mente ekspertene, men dårlige ski ga dårlig glid og Norge måtte nøye seg med 5. plass. På tross av skuffelsen kom vi oss ut på tur etter stafetten og fikk gått en tur på litt over 2 mil som gikk via Embretstølen og Åkerstølen før den gikk tilbake til Ustaoset. Det skulle vise seg å bli litt tøffere enn først antatt. Ikke på grunn av dårlige ski, men på grunn av mye vind. Vi var tilbake på hytta i 18:30-tiden. Da disket Niels fra Nederland opp med herlig spaghetti carbonara og alle spiste seg mette og var strålende fornøyde. Kvelden gikk så med til å spise sjokolade og å spille mer president.
Søndagen var det nytt håp om OL-gull på herrenes stafett, men igjen sviktet skiene og Northug kunne ikke annet gjøre enn å gå Norge inn til en kjip fjerdeplass. Vi trosset skuffelsen denne dagen også og fikk oss en tur til Prestholt. De fleste av oss smurte med blå swix, noe som viste seg å funke bra. Synd vi ikke tipset Norge om dette. Da vi kom tilbake var det bare å ta sekken på ryggen og gli ned til Ustaoset. Toget gikk derfra 17:40. En sliten, men fornøyd gjeng satte seg på toget tilbake til Bergen og alle var enige om at det hadde vært en bra tur.

 

Finse Hallingskeid

Lørdag 22. februar tok en gjeng på 9 jenter toget oppover til Finse. På stasjonen på Finse møtte vi turens eneste gutt, før vi spente på oss skiene og satte kursen mot Hallingskeid. Sola skinte, og siden det var vinterferie på begge sider av fjellet denne helga, var det masse folk på Finsevatn. Vi kunne telle opp i mot 10 kiter ute på vannet.
Ettersom vi beveget oss innover i dalen, økte vinden på. Sola forsvant, men det skortet ikke på stemningen av den grunn. Sikten var fortsatt god, og med kvisting langs hele ruta gikk det fint å komme seg frem. Mange folk møtte vi likevel ikke.
Noen timer seinere ankom vi vår alles kjære Kreklingbu. Her var det rikelig med ved, og stemninga steg i takt med varmen. En særdeles god middag ble fortært med påfølgende dessert før vi krøp trøtte ned i soveposene.
Søndagen var planen å gå ned til Myrdal, men på grunn av sterk vind og høy skredfare valgte vi å bli på hytta. Siden ingen var spesielt gira på å gå en tur for å vente på toget, siktet vi oss isteden inn på et tog tidligere på dagen. Det viste seg imidlertid at dette var et sommertog og at neste tog ikke gikk før 4 timer seinere. Heldigvis kunne en svært serviceinnstilt dame hos NSB hjelpe oss med å stanse regiontoget fra Oslo slik at vi kom oss blide og førnøyde tilbake til Bergen.

Tekst: Hanna Omholt
Bilder: Tine Sørbye, Sally Terzieva, Karina Steffner, Hilde Sellevold

Turrapport fra Toppturcamp Raundalen 21.-23.februar

mars 3rd, 2014

På Fredag handlet vi på Rema 1000 på Danmarksplass før vi kjørte mot Voss og de nært mytiske toppene i Raundalen. Det var fredag 21. feb, dagen vinterferien starter, så vi fikk finne oss i noen mil med litt kolonnekjøring ut fra byen. Været var adskillig mildere enn tidligere meldt, og vi registrerte at Voss var helt nakent for snø. Oppover Raundalen ble veien smal, svingete og bratt, og vi fikk litt dramatikk på glattføre, selv med vinterdekk stod bildene bom fast oppover bakkene. Det dannet seg kø både foran og bak, det var så glatt at vi ikke fikk noe feste for skoene når vi prøvde å dytte, vi prøvde å få på noen kjettinger vi fikk låne, men de var dessverre litt for smale for dekkene. Til slutt fikk vi manøvrert bilene ut til siden, og når alle dyttet bak gikk det akkurat å kjøre opp bakkene. Det var selvfølgelig ingen skilt til parkeringen på nedlagte Voll stasjon, hvor vi skulle starte turen fra. Etter litt frem og tilbake langs veien, en nestenkollisjon og nesten påkjørt hund, fant vi parkeringen og kunne få fellene på skiene og starte turen oppover skogen.

Vi slet oss oppover skogen noen km i mørket, plaget av feller som løsnet i den fuktige snøen og tunge sekker, men det var godt å være i gang. Nesten oppe ved tregrensen etablerte vi en teltleir og gravde en stor og flott bålgrop. Klokka var nok nærmere midnatt når teltene var godt gravd inn i snøen og vi spiste Matteos fantastiske pizza rundt et sprakende leirbål. Ja han er ekte italiensk pizzachef!

Lørdag morgen startet vi ut mot toppen av Olsskavlen. Etter svært tungt snøfall og mye vind var det stor fare for snødkred, men dette er en ganske slak topp, og vi fulgte den gamle regelen følg rygg vær trygg. Men ryggen var avblåst steinur og is, og når vinden økte på til liten kuling rundt 1000 m.o.h og det var nært whiteout, fant vi det best og snu. Det ville sikkert vært stormvinder på toppen nesten 1600 m.o.h. Vi fant mye herlig pudder og morsom skogkjøring fra 900 m.o.h og ned til 700 m.o.h, 15-30 cm pudder over skarelaget er drømmeforhold å kjøre ski i. Primusene gikk til kollektiv streik, så vi måtte oss klare uten lunjsjkaffen.

Etter lunsj gikk vi opp igjen og lekte oss i drømmepudder nedover bratt skog og bekkefar. Noen tråkket opp og kjørte ned til mørket stoppet de. Man kunne observere brede glis og god skikjøring!

Utpå lørdagskvelden økte vinden og nedbøren gikk fra snø og våt snø til regn! Denslags dråper oppe på 700 m.o.h i slutten februar er ikke normalen akkurat. Vi fyrte bål, grillet pølser og tørket og varmet oss om kapp med nedbøren hele kvelden. Noen måtte lære at lett ved er god ved, og at tung ved er mettet på vann og brenner heller dårlig, og avgir mye røyk!
Noe av den beste bålveden er tørket furu, og vi klatret oppover furutrærne for å sparke ned de tørre greinene til bålet mens det enda var dagslys.

Salige og mettet på både pølser og røyk gikk vi til ro for natten, heldigvis ganske varme og tørre etter en liten stund med høye flammer og stjernehimmel. «Klag ikke under stjernene pga manglende lyspunkter i ditt liv», skrev dikteren. Stjernehimmelen uten lysforurensingen fra byen og bålet som naturlig midtpunkt og kilde trygghet og ro er i grunn god nok grunn til å komme seg på tur.

Vi valgte i samråd i droppe den planlagte toppturen på Søndag pga kraftig vind og mye regn. Pudderet fra lørdag var blitt til treg våtsnø og vi var ganske gjennomfuktige etter store nedbørmengder. Dunjakkene klappet snart sammen av væske. Vi kjørte i slow motion nedover skogen og ned til bilene. og stoppet på bensinstasjonen i Voss for en kopp kaffe og lærte at det var flomvarsel og kuling i store deler av Hordaland, før vi skilte lag og kjøre hjem.

Takk for turen!

 

English:

Setting up our matpakke for the weekend at Danmarksplass in Bergen, we were ready to go and drove with two fully packed cars to the valley of «Raundalen» not far from «Voss», where we were about to ascend a couple of mystical mountains. Escaping from our daily routine, it was Friday the 21st of February, the beginning of winter vacation in Norway. For February the weather was abnormally mild and we noticed that Voss was not covered in snow at all. On the the way up to Raundalen the road was getting small, steep and twisty and black ice made it difficult to get up the hill, even with winter tires. So cars had to stop and lined up building a large queue. To dissolve the queue we borrowed snow chains and even took our shows off to have more grip while pushing the car. Unfortunately the snow chains were to small and did not fit on the tires. We were somehow able to move our car out of the way and due to incredible driving skills and manpower we managed to get up the hill. But we have not been there yet…of course there was no sign for the parking lot and we missed it twice. After alomst running over a dog and huge collision risk we arrived and started ascending through the forest. In the dark we tried to find a proper way up. The snow was so wet, that even ski skins went off the ski sometimes. Close to the timber line we set up our camp and build a huge fireplace in the snow. It was almost midnight when everything was set up and we were finally able to have dinner. Luckily we had a real Italian chef with us who provided all of us with delicious pizza at the cozy bonfire. Saturday morning we started ascending to peak Olsskavlen. Heavy snowfall and strong winds raised the possibility of avalanche, so we observed the rule: Follow the ridge and you are save. But the ridge was windblown and so ice and debris was visible. Because of strong wind chill and almost «whiteout» on 1000 m.a.s.l., we decided to return. On the very top on 1600 m.a.s.l. winds must have been very stormy. We had great powder and tree skiing between 700 and 900 m.a.s.l.. A 15-30 cm powder layer above a snow crust were dreamlike conditions for the descent. Our stoves decided to stop working, so we had to get ready for the afternoon without our beloved coffee. After lunch we had another go for the powder and ended up skiing down steep terrain and across streams. A few even went for another run, being back in the camp when it became dark already. Big smiles and great descents occurred on that day… Later that day snow decided to turn into rain what is quite interesting to happen at 700 m.a.s.l. in February. To stay warm during the raining procedure we made a bonfire, broiled sausages, warmed up and dried ourselves close to the fire. Some learned that light wood is good wood and soaked, heavy wood is not burning so well and causes a lot of smoke. One of the best firewoods is dry pine. Thats why some climbed up these pine trees to get a few branches for the fire while it was getting dark… Satisfied from sausages and smoke we were set for the night, finally warm and dry after standing next to tall flames underneath a starry sky. «Klag ikke under stjernene pga manglende lyspunkter i ditt liv», wrote a poet. A starry sky without light pollution from the city, the fire in the middle, carelessness and silence are already enough reasons to go for such a trip, we were able to experience. On Sunday morning we gathered and planned the day. We decided not to go ascending again because of strong winds and a lots of rain. The powder from Saturday turned into wet snow and we were soaked from the amount of precipitation. Meaning that the down jackets collapsed because of the water. We skied down through the forest in slow-motion with all of our luggage until we reached the parking lot again. Arriving in Voss we were happy to drink a coffe and heared that there was danger of flooding and strong winds in many parts of Hordaland, before we seperated and drove home to Bergen. Thanks for the great trip!

Turprogrammet våren 2014

januar 21st, 2014

Hei, her kommer turprogrammet for våren 2014. Håper du har lyst til å være med oss på tur!

Hello, here is our trip program for the spring of 2014. Hope you want to join us on our trips!

TURPROGRAM V14-1-full kopi

Friluftposten – Høsten 2013

desember 20th, 2013

Download Here

Visste du at vi har vår egen hytte på Hallingskeid?

oktober 11th, 2013

Det har vi! På ca 1000 moh ligger den, nede i dalbunnen like nedenfor Hallingskeid stasjon. Den er et supert utgangspunkt for korte og lange dagsturer der du kan få utsikt til Hardangerfjorden, Jøkulen og selveste Hardangervidda. Og du kan bruke den så mye du vil! Nå går det mot mørkere tider og ingenting er som en skikkelig stjerneklar natt på fjellet og en sprakende, varm vedovn i stua.

Hytta har plass til opptil ti gode venner, og den har kjøkken, koselig stue med vedovn, soverom, gang og utedo. Når du vil låne hytta, er det bare å sende e-post til hytteansvarlig på hytte@bsifriluft.no og høre om den er ledig og reservere, så får du en e-post med litt praktisk informasjon som er nyttig når du skal opp. Det koster 50 kroner per natt for medlemmer og 75 for ikke-medlemmer. For å komme dit tar du toget til Hallingskeid, en tur som tar litt over to timer.

Håper du vil bruke hytta vår masse denne høsten!
Kreklingbu

Turprogram 2013 – 2014

august 19th, 2013

Det nyet turprogrammet for 2013 til 2014 er tilgjengelig nå!

Laste det ned

—————————————————————

The new trip program for 2013 to 2014 is availble now!

Download it here